Om oss på

Nordby gård


Velkommen til vår del av verden, og velkommen til Nordby gård 😊

Her bor Sanita, Arne, Sander, Louise og Kristoffer. Noen bor her hele tiden andre av og til.

Nordby gård var fra gammelt av en husmannsplass. Det var besteforeldrene til Arne som først brakte gården til vår familie da de kjøpte stedet i år 1927. Opp gjennom årene ble gården benyttet til ordinært landbruk som stort sett alle andre gårdsbruk i Norge. En liten endring kom på 70-tallet da jordbær ble implementert som et produkt. Seinere var dette et produkt som dominerte bruken av gården i mange år. Med noen få års unntak har gården opp gjennom tiden vært bebodd og levende. Nå er det altså vi som har dette privilegiet. 

Selv om vi ikke driver gården slik det en gang var, mangler det ikke på liv her nå heller. Vi har hund, katt, høner, vaktler, kaniner og alpakkaer til å holde oss aktive og med selskap. Kalkun, villsau og utegangsgris står på ønskelisten. Aktiv er man selvsagt også på grunn av bygningsmassen som må passes på.. Man slipper å gå tomhendt om man selv ikke ønsker det da :-D Foreløpig blir en liten del av gårdens bygninger benyttet til gårdsturisme. Dette er en virksomhet vi ønsker å se på muligheten for å utvikle og utvide. Vi er kanskje noe subjektive når vi sier at gården selv er fantastisk og at områdene rundt er likedan, men heldigvis støtter de som har besøkt oss i dette synet, så da er det nok noe i det 😉

Gårdsdrift foruten grasproduksjon (som en nabo tar seg av) består av det som allerede er nevnt. Av dette er noe under videre utvikling og drift, annet bare hobby og kos. Nye veier for oss på gården her blir å se nærmere på det vi kan få til å vokse og gro. Vi har naturligvis en kjøkkenhage og noe frukt og bær slik det er i dag, men vi tenker litt annerledes og litt større. Vi ønsker ikke å benytte oss av sprøytemidler. Hva som kommer ut av dette er ennå litt løst, men vi har våre tanker.. 

Båten blir til mens man ror. En vis mann sa en gang at dumhet er til for å brukes. Vi har erfart at noe skal prøves og legges til side. Heldigvis lærer man jo noe samtidig, og jeg vil tro at dette var meningen med disse ord. Man må tørre å prøve for å finne sine veier. Verden er full av fantastiske mennesker med fantastiske ideer og evner. Vi lar oss påvirke og inspirere. Vi kan nevne en Amerikansk familie som var innom oss. De drev et gårdsbruk i Alaska der permafrosten var i jorden på skyggesiden mens de dyrket økologiske grønsaker på solsiden. For ikke så lenge siden når vi var ute og kjørte en tur, stoppet vi utenfor et småbruk nedenfor Stange der en kjent steinhugger bodde og drev. Han hadde gjennom tre tiårene bygget opp et fantastisk sted. Sjelden vi blir målløse, men å se hans sted var et slikt øyeblikk. 

Alt er mulig!